Råd til samtalen

I møte med barn og unge som strever med selvskading og selvmordstanker, er det viktig å være klar over at de også har «et liv» på sosiale medier. Dersom vi skal få gode samtaler og kunne hjelpe dem, må vi også snakke om ungdommens bruk av sosiale medier. Her vil vi kunne få mye informasjon om hva skjer i ungdommens liv. I denne filmen intervjuer Karen Kilane psykologspesialist Lill-Monika Limyr-Grimeland som har mange års erfaring med å jobbe terapeutisk med ungdommer. Her deler hun av sine erfaringer og kommer med råd til hvordan man kan gå frem i en samtale som også inkluderer ungdommens bruk av sosiale medier.

Refleksjonsspørsmål til filmen

Snakk litt sammen om hva dere vet om barn og unges bruk av sosiale medier i dag?
På hvilken måte samtaler du med unge om deres nettbruk?
Hvilke sosiale medier kjenner dere til, og hva tenker dere kan være styrker og utfordringer knyttet til unges nettbruk?
Er du trygg på å snakke med barn og unge om sosiale medier?
Drøft hvordan dere kan gå frem for å få til en god samtale med en ungdom om dennes vaner på sosiale medier?
Hvordan tenker du at man best kan hjelpe barn og unge til å en trygg bruk av sosiale medier?
Hva vil du trekke frem som viktigst i denne filmen og som du tar med deg til fremtidige samtaler?
Hvor kan dere finne mer informasjon om sosiale medier, dersom dere er usikre på om dere kan nok?

Forslag til spørsmål om selvmord og selvskading i sosiale medier

Klikk for å åpne

Forsøk å få til en utforskende samtale med åpne spørsmål og plass for undring og utvikling. Dette er ikke en intervjuguide, men temaer man kan utforske sammen. Utgangspunktet er at sosiale medier er en viktig del av vår hverdag, og kan gi oss nesten ubegrenset informasjon og kontakt.

Hvilket innhold har du sett i det siste som har gjort inntrykk på deg?
Har du sett innhold som har engasjert deg, og som du har ønsket å dele med andre?
Har du hatt opplevelser med selvskading eller selvmordstanker på nett? Hva gjør det med deg?
Hvordan er situasjonen rundt deg når du ser på dette – hvor er du, hvem har du rundt deg, når på døgnet, hvordan føler du deg da, hva gjør du?
Hvilket forhold har du til andre som er på nettet? Kjenner du noen av de andre du har kontakt med, er dere venner, og hva deler du om deg selv?
Hva er det du oppnår ved å oppsøke dette innholdet, hva gjør at du oppsøker det?
Hvordan føler du deg før, mens og etter at du har sett/lest innhold relatert til selvskading og selvmord?
Opplever du å få støtte som hjelper deg, hvordan?
Har du opplevd noe du skulle ønske du ikke hadde sett på sosiale medier? Hva gjør det med deg?
Opplever du å bli trigget eller påvirket til selvmordstanker eller selvskading selv?
Vet du hva slags avsender innholdet du ser har, og om det er noen regler i kommentarfelt o.l.?
Hender det at du oppsøker dette innholdet i mindre grad enn ellers, og hva er det som er grunnen til det?
Hvordan påvirker din aktivitet på sosiale medier muligheten til å få annen hjelp?
Hvordan påvirker det muligheten til å være med venner?

(Møhl & Rubæk, 2019)

Ressurser

#chatsafe

Tips og verktøy for å hjelpe deg med å kommunisere trygt om selvmord på Internett.

Ingen å miste

Korte undervisningsfilmer og aktiviteter som kan bidra til å bli tryggere i møte med mennesker som sliter med selvmordstanker.

Snakkomselvmord.no

For helsepersonell som møter mennesker som selvskader eller er i en selvmordskrise.

Fagkompendiet

«Ensidig risikofokus på nettbruk er uheldig, og kan bidra til å tilsløre de unges vansker. Det kan også bidra til å undervurdere de unges ressurser, og fordelene de opplever ved bruk av sosiale medier (Hendry, 2017). Både forskning (Medietilsynet, 2022) og innspill fra barn og unge viser at det er deling av detaljer og grafisk innhold (bilde, video) av selvskadings- og selvmordsinnhold som er særlig negativt. Det anbefales at fagpersoner og voksne utforsker de unges bruk av sosiale medier, og hvordan det kan påvirke dem og livet deres både positivt og negativt.»

Last ned fagkompendiet